Analyse av radioprogram

Jeg har valgt å høre på programmet ”Radioresepsjonen” på P3 og programmet ”Stjerneklart” på P1. Det viste seg fort at P3 er kanalen for de unge, og ja, kanskje litt ”hippe”. Programlederne snakket mye, og bygde opp mye av programmet rundt vitsing, med noe man kan kalle lavmålstemaer, som for eksempel blåhvalens penis sammenliknet med programleders penis. Hvorav de konkluderte med at programlederen hadde lite og stille opp med. Sammenlikner man med P1 forstår man fort at P1 er kanalen for folk med noen år på baken, Mats Gilbert, en av legene som gjorde en hederlig innsats i Gaza var gjest og diskusjonen dreiet mer i form av seriøse temaer.
Musikken begge kanalene valgte var også veldig forskjellig, for der P3 satset uredd og valgte indie og rock, valgte P1 å legge frem det sikre kortet og sende pop for nybegynnere, ballader fra 80-tallet og også noe klassisk musikk.
Stemmebruken var også en merkbar forskjell, for fra nærmest roping og hyling på P3 var det på P1 rolig og, kanskje noe monoton, stemmebruk. Det var lite kontentum, altså effektlyder, å bite merke i. Med unntak av
kjenningsmelodien til begge programmene (dette kan diskuteres om er kontentum eller ikke, men annen form for lyd enn musikk og tale var det i alle fall) og en effektlyd som indikerer at en blåhval får orgasme på P3, under penisdiskusjonen.
Jeg konkluderer, som overnevnt, med at P3 henvender seg til et ungt publikum, anslagsvis med alder mellom 16 og 25, mens P1 henvender seg til den ”middelaldrende” gruppen, med anslagsvis alder mellom 45 og 65.