Viljens Triumf

1) Hva er propaganda? Hva gjør denne filmen til en propagandafilm?
Propaganda har på en bevisst og systematisk måte til hensikt å endre holdninger og adferd i samsvar med propagandistens egne interesser.

Det som gjør Viljens Triumf til en propagandafilm er at den glorifisierer Hitler-Tyskland, Hitler selv og hvordan det er å være soldater på treningsleir osv. Det gir et forvridd bilde av virkeligheten, som publikum kunne ha lett for å tro på på den tiden da ingen visste hva Hitler planla, og tenkte kun at han var redningen for de arbeidsledige og de fattige. Den viser med andre ord ikke virkeligheten fra sin rette side. 

2) På hvilken måte kan denne filmen ha påvirket det tyske publikummet som så den på 1930-tallet? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å overbevise seerne om Hitlers og nazismens fortreffelighet? 
Filmen viser positive uttrykk og forbedringer i forhold til hvordan Tyskland var, og påvirket derfor de som så filmen på 1930-tallet til å stille seg positiv ovenfor Hitler og hans arbeid. De legger stor vekt på å filme Hitler da han taler, særlig er han ofte vist da han taler om nasjonalisme, enhet, lojalitet osv. Egenskaper de fleste mener et godt land bør ha. Dessuten slet menneskene i Tyskland etter børskrakket, og i filmen forteller Hitler om hvor mange jobber han er i stand til å skaffe, noe som garantert skaffet ham tilhengere. 

Filmen viser Hitler som en god retoriker, og de filmer ham ofte i froskeperspektiv, noe som får ham til å virke som en stor og stolt mann, en god leder. Noe som også filmes ofte er det faktum at hans tilhengere, når de hører ham tale, omtrent blir målbundet, ingen er distrahert, og alle følger med på hva Hitler har å si. Dessuten, som overnevnt, viser de tyske soldater fra treningsleire som regelrett koser seg, noe som alltid er fristende. 

3) Hvilket inntrykk gir filmen av livet som soldat i den tyske hæren? Forklar.

Filmen gir inntrykk av at det å være soldat i den tyske hæren er kjempegøy, rett og slett. Som overnevnt (igjen) viser filmen de tyske soldatene på treningsleiren, hvor de morer seg og får godt med mat, dessuten ser man fra alle disse talene og samlingene Hitler stod for at man er en del av et fellesskap, det beste fellesskapet. Man har en dyktig leder og mange, mange medsoldater. Hitlers talemåte overbeviste nok også mange, han snakket som om det de var på vei til å kjempe for var til Tysklands beste og alle skulle få det bedre fremover, så lenge Hitler var lederen. 

Medier

Undersøk med en av foreldrene dine hvordan de gjorde følgende ting i tiden før mobiltelefonen, internett og annen såkalt "ny teknologi" kom på markedet:

Gjorde avtaler med venner:
Avtalte på skolen, eller brukte telefonen (både hjemmetelefonen og telefonkiosker)

Sendte julehilsener:
Sendte julekort eller julebrev 

Betalte regninger:
Betalte regninger i banken

Betalte store summer (eksempelvis for et møblement eller en bil):
Betalte med sjekk eller bankremisse

Hvordan ville du gjort de samme tingene i dag:

Gjøre avtaler med venner:
Bruke mobil eller Facebook

Sende julehilsener:
Sender fortsatt julekort til familie o.l. men til venner og bekjente brukes mest mobil. 

Betale regninger
Betaler på nettet 

Betale store summer (eksempelvis for et møblement eller en bil):
Bruker bankkort, eller så overfører man penger fra sin egen konto til selgers konto ved hjelp av internett. 

Er det skjedd store forandringer bare i løpet av den tiden du har levd:
JA! Det har skjedd kjempeforandringer. Var ikke særlig vanlig med mobiltelefon da jeg var liten, var heller ingen som hadde msn eller Facebook o.l. 

Har utvikling vært til det bedre eller verre, synes du:
Verre, menneskets sosiale liv blir utrolig amputert når man heller sitter inne en dag og snakker med venner over data eller mobil i stedet for å gå ut og være i aktivitet. Er heller ikke rart menneskerasen blir overvektige heller, når man ikke en gang trenger å flytte seg en centimeter for å handle noe. 

Hva synes dine foreldre:
De synes det har blitt bedre. 

Startet dagen med radio, deretter så jeg nyhetene på TV, dro på skolen, brukte PC for å høre på radioprogram, hørte på iPOD når jeg selv snakket, brukte PC i historie & filosofi, dro rett på jobb, stod på el-guide, altså på PC frem til halv 9, tok oppgjør på PC, hørte på foredrag av sjefen min - han brukte PC, dro hjem, så litt på TV, sjekka Facebook, stått på el-guide fra halv 4 til halv 9 i dag, tok oppgjøret på dataen. 

Innimellom dette har jeg hørt på radio når jeg kjører bil, og i bakgrunn på jobb, og sendt meldinger med mobilen.

Analyse av radioprogram

Jeg har valgt å høre på programmet ”Radioresepsjonen” på P3 og programmet ”Stjerneklart” på P1. Det viste seg fort at P3 er kanalen for de unge, og ja, kanskje litt ”hippe”. Programlederne snakket mye, og bygde opp mye av programmet rundt vitsing, med noe man kan kalle lavmålstemaer, som for eksempel blåhvalens penis sammenliknet med programleders penis. Hvorav de konkluderte med at programlederen hadde lite og stille opp med. Sammenlikner man med P1 forstår man fort at P1 er kanalen for folk med noen år på baken, Mats Gilbert, en av legene som gjorde en hederlig innsats i Gaza var gjest og diskusjonen dreiet mer i form av seriøse temaer.
Musikken begge kanalene valgte var også veldig forskjellig, for der P3 satset uredd og valgte indie og rock, valgte P1 å legge frem det sikre kortet og sende pop for nybegynnere, ballader fra 80-tallet og også noe klassisk musikk.
Stemmebruken var også en merkbar forskjell, for fra nærmest roping og hyling på P3 var det på P1 rolig og, kanskje noe monoton, stemmebruk. Det var lite kontentum, altså effektlyder, å bite merke i. Med unntak av
kjenningsmelodien til begge programmene (dette kan diskuteres om er kontentum eller ikke, men annen form for lyd enn musikk og tale var det i alle fall) og en effektlyd som indikerer at en blåhval får orgasme på P3, under penisdiskusjonen.
Jeg konkluderer, som overnevnt, med at P3 henvender seg til et ungt publikum, anslagsvis med alder mellom 16 og 25, mens P1 henvender seg til den ”middelaldrende” gruppen, med anslagsvis alder mellom 45 og 65.

PROGRAMPROFILER

Den kjappe nyhetsradioen
P4s radiofrokost
P4 Midt i Trafikken

Den utdypende samfunnsradioen
P2 Radioselskapet
P4 Sytten tretti

Den lette serviceradioen
P4 Radiofrokost
P4 Oss megger i mellom

Tapetradioen
NRK MP3
Radioresepsjonen P3

Opplevelsesradioen
P2 Radio Migrapolis
P2 Jungeltelegrafen

Den kontaktskapende og aktiviserende
P4 Midt i trafikken
P4 Radiofrokost

Omskrivning av artikkel til radionyhet

Vignett
Programleder:
Presenterer seg selv
Muslimer må få egne skoler ettersom de kristne har det. Dette mener Human-Etisk forbund.
Human-Etisk forbund kritiserer Fremskrittspartiet fordi de er for privatisering av skoler, men samtidig i mot muslimske skoler. Human-Etisk forbund mener at ettersom de kristne kan ha egne skoler, må også de muslimske ha lov til det.
Intervju:
Så lenge Norge har kristne privatskoler, må også andre religiøse grupper, inkludert muslimene, få drive privatskoler.
Programleder:
Dette mener generalsekretæren i Human-Etisk forbund, Kristin Mile. Hun mener også at påstanden om at Norge snikislameres ikke henger på greip.
Intervju:
Muslimer framstilles som en større og mye mer truende gruppe enn det de er, og de blir feilaktig fremstilt som en gruppe som har en bestemt agenda. Muslimene er en uensartet gruppe, og det er skremmende å se hvordan alle skjæres over én kam i debatten nå.
Jeg er opptatt av integrering. Da gjelder det å trekke minoritetene inn i samfunnet, ikke å skille dem ut. Det er viktig at marginaliserte grupper får delta fullt ut i samfunnet. Et hijabforbud kan fort bli et yrkesforbud for noen.
Programleder:
Forteller hvem programlederen er
Vignett